Walkabout without a penny

Det å reise handler ikke nødvendighvis om penger men pågangsmot og handleevne, hvis du ønsker noe sterkt nok så vil du finne veier å nå dit på.

Etter to år endt utdannelse ved NKH, fotolinjen i Trondheim var jeg klar for å endelig dra til Australia for å ta tredje året, Bachelor grad i fotografi ved Curtin Uni i Perth Australia. Når du er 29 og karakterkortet fra vgs tilsier at du tidligere ga F i all skolegang, så må du utføre en TOEFL test med minst 91p. for å i det heletatt komme inn på uni. Jeg tok den dyre testen to ganger uten å oppnå det kravet. Jeg følte meg nokså misslykket!

Hadde ingen plan B, jeg hadde solgt alt jeg eide og flyttet hjem og var klar for ny start i utlandet. Så det å være 30, singel, bo på pikerommet, null savings, og se drømmen forsvinne fikk meg ikke akkurat til å føle meg mindre mislykket.

Etter flere år med utdannelse på privat skole, høye utgifter til utstyr, og min lyst på eventyr så så ikke skoleåret på Curtin til 177 000 ut til å være oppnåelig. Etter mye tenking og research begynte jeg også å tvile på om det var verdt det, og mistet lysten på å jobbe mot det.

Sulten på Australia og fotografering var fortsatt stor, følte meg låst og forvirret.

Etter flere mislykkede kjærlighetsforhold og ingen prosjekter å jobbe mot følte jeg meg ulykkelig i Trondheim, så etter mange grublene timer gikk det bare opp for meg, -Hvorfor drar du bare ikke? -Hva holder deg igjen?

Når du ikke har nåla i veggen er det kanskje litt skummelt å bestille en sånn type reise, men jeg følte det sto mellom blakk og ulykkelig eller blakk og lykkelig. Veier blir til mens du går, skal du spinke å spare, og vente til det passer seg ender man opp med å bruke all tiden til nettop det.

Jeg jobbet døgnet rundt i et par mnd, reiste og malte hytter alene i ingenmannsland, mens andre grillet og drakk øl i sene solnedganger.


Så stod jeg der da, på velkomstmøtet hos Work and travel company i Sydney, svett, jetlaged,ingen konkret plan, omringet av overivrige 20 åringer. Hva faen er det jeg gjør? Panikken fant meg-  Penger?Jobb? Hvor?Reise?Bo? Når? HÆ?

Etter en uke på surfcamp uten tilgang til resten av verden, smaken på det avslappede aussie livet, forsvant panikken kjapt og jeg kunne svare Jo, jeg følger drømmen min! Endelig er jeg her, jeg klarte det, beste jeg har gjort.

Do youreself a favor, buy you a plainfare today.

X

2014-11-04 07.42.56-1

Advertisements

2 comments

  1. Nikita · February 1, 2015

    åååh, beste teksten på lenge.. ❤
    Du førtjene d, du e flink! d e D du e! å ingen får låv å si nåkka anna 😀

    Klem fra iskalde Finnmark, av ei jenta som savne dæ 🙂

    Liked by 1 person

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s